Djupdalen myrrestaurering

Akkurat her starter nå arbeidet med å restaurere et myrområde. Elevene på naturbruk på Kjelle er på plass for å kartlegge området før avvirkningen av tømmer starter. Her i Norges største og fineste klasserom skal elever lære og praktisere. Her utdannes fremtidens naturforvaltere og entreprenører. Se bilder nederst i artikkelen.

‍

Djupdalen ligger bare en kort kjøretur fra skolen, men landskapet forteller en historie som går tusenvis av år tilbake. Myra er bygd opp lag for lag av planterester som ikke har blitt fullstendig brutt ned. Noen steder har det blitt målt torv dybder på mer enn fem meter. Det betyr at bakken vi går på, egentlig er et enormt naturarkiv, og et stort lager av karbon.

Men Djupdalen bærer også tydelige spor etter hvordan vi mennesker tidligere har brukt naturen. Som mange andre norske myrer ble området grøftet for å få vannet bort og gjøre arealene mer produktive. Når vannet forsvinner, begynner myra sakte å tørke ut. Da endres vegetasjonen, leveområdene forsvinner, og karbon som har vært lagret i bakken gjennom svært lang tid kan frigjøres.

‍

Nå skal vi forsøke å snu utviklingen.

Omtrent 27 dekar grøftet myr skal restaureres. Målet er i utgangspunktet enkelt, vannet skal tilbake dit det hører hjemme. Grøfter skal tettes, vannstanden skal heves og naturen skal få muligheten til å gjøre resten av jobben selv.

‍

For Kjelle er dette likevel mer enn et naturrestaureringsprosjekt. Denne uka flyttet elevene undervisning fra Kjelle-engen til Djupdalen. Her ble teori flyttet ut av klasserommet og rett ut i terrenget. Elevene undersøkte myra, sammen med Eirik Walle fra Statsforvalteren, målte dybde, så på vegetasjon og vannforhold, og fikk lære hvorfor restaurering av myr har blitt en viktig del av dagens naturforvaltning.

Det er nettopp denne koblingen som gjør Djupdalen spesielt interessant for Kjelle, uttaler faglærer på vg3 Naturbruk, Stig Helge Basnes. Nede på Kjelle-engene arbeider vi med våtmark, vannmiljø, fugleliv og biologisk mangfold. Et par kilometer lenger opp i det samme landskapet får vi nå muligheten til å følge vannet tilbake mot kilden og arbeide med skog, myr og naturrestaurering. Det gir oss muligheten til å se naturen som det den faktisk er, et sammenhengende system, fortsetter Basnes.

‍

Vannet kjenner ingen eiendomsgrenser eller fagplaner.

Det renner fra skogen, gjennom myra, videre i bekker og grøfter, ned til våtmarka og videre ut i Haldenvassdraget. Det vi gjør ett sted, får betydning et annet sted. Derfor er Djupdalen også en naturlig forlengelse av arbeidet med Kjelle-engene.

‍

I tiden framover skal arbeidet fortsette. Det skal ryddes og hogges der det er nødvendig, det skal bygges mer kunnskap om restaurering, og etter hvert skal grøftene tettes. Samtidig får elevene muligheten til å følge et virkelig restaureringsprosjekt fra start, gjennom praktisk arbeid, målinger og observasjoner, og videre til å se hva som faktisk skjer når vannet vender tilbake.

‍

Det tar lang tid å lage ei myr. Heldigvis trenger vi ikke lage Djupdalen på nytt.
Vi må bare hjelpe myra med å bli myr igjen.

‍

Djupdalen alene redder selvfølgelig ikke vannkvaliteten i Haldenvassdraget, men restaurering av myr er ett av mange små tiltak som til sammen kan gjøre en forskjell. For Kjelle blir området samtidig en god trenings- og læringsarena for elevene, der de kan følge et restaureringsprosjekt i praksis og se hvordan naturen reagerer over tid. Og Djupdalen skal være tilgjengelig for flere enn oss. Her kan nysgjerrige, fagfolk og andre grunneiere som tenker i samme baner komme ut, se hva som er gjort, følge utviklingen og kanskje hente med seg noen ideer hjem.

‍

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Haldenvassdraget vannområde, Aurskog-Høland kommune, Statsforvalteren, Akershus Fylke og Kjelle VGS

Last ned hele prosjektplanen her

‍

^{Tekst: Kjelle vgs - Ole Petter Bernhus}