Akkurat her starter nå arbeidet med å restaurere et myrområde. Elevene på naturbruk på Kjelle er på plass for å kartlegge området før avvirkningen av tømmer starter. Her i Norges største og fineste klasserom skal elever lære og praktisere. Her utdannes fremtidens naturforvaltere og entreprenører. Se bilder nederst i artikkelen.
Djupdalen ligger bare en kort kjøretur fra skolen, men landskapet forteller en historie som går tusenvis av år tilbake. Myra er bygd opp lag for lag av planterester som ikke har blitt fullstendig brutt ned. Noen steder har det blitt målt torv dybder på mer enn fem meter. Det betyr at bakken vi går på, egentlig er et enormt naturarkiv, og et stort lager av karbon.
Men Djupdalen bærer også tydelige spor etter hvordan vi mennesker tidligere har brukt naturen. Som mange andre norske myrer ble området grøftet for å få vannet bort og gjøre arealene mer produktive. Når vannet forsvinner, begynner myra sakte å tørke ut. Da endres vegetasjonen, leveområdene forsvinner, og karbon som har vært lagret i bakken gjennom svært lang tid kan frigjøres.
Nå skal vi forsøke å snu utviklingen.
Omtrent 27 dekar grøftet myr skal restaureres. Målet er i utgangspunktet enkelt, vannet skal tilbake dit det hører hjemme. Grøfter skal tettes, vannstanden skal heves og naturen skal få muligheten til å gjøre resten av jobben selv.
For Kjelle er dette likevel mer enn et naturrestaureringsprosjekt. Denne uka flyttet elevene undervisning fra Kjelle-engen til Djupdalen. Her ble teori flyttet ut av klasserommet og rett ut i terrenget. Elevene undersøkte myra, sammen med Eirik Walle fra Statsforvalteren, målte dybde, så på vegetasjon og vannforhold, og fikk lære hvorfor restaurering av myr har blitt en viktig del av dagens naturforvaltning.
Det er nettopp denne koblingen som gjør Djupdalen spesielt interessant for Kjelle, uttaler faglærer på vg3 Naturbruk, Stig Helge Basnes. Nede på Kjelle-engene arbeider vi med våtmark, vannmiljø, fugleliv og biologisk mangfold. Et par kilometer lenger opp i det samme landskapet får vi nå muligheten til å følge vannet tilbake mot kilden og arbeide med skog, myr og naturrestaurering. Det gir oss muligheten til å se naturen som det den faktisk er, et sammenhengende system, fortsetter Basnes.
Vannet kjenner ingen eiendomsgrenser eller fagplaner.
Det renner fra skogen, gjennom myra, videre i bekker og grøfter, ned til våtmarka og videre ut i Haldenvassdraget. Det vi gjør ett sted, får betydning et annet sted. Derfor er Djupdalen også en naturlig forlengelse av arbeidet med Kjelle-engene.
I tiden framover skal arbeidet fortsette. Det skal ryddes og hogges der det er nødvendig, det skal bygges mer kunnskap om restaurering, og etter hvert skal grøftene tettes. Samtidig får elevene muligheten til å følge et virkelig restaureringsprosjekt fra start, gjennom praktisk arbeid, målinger og observasjoner, og videre til å se hva som faktisk skjer når vannet vender tilbake.
Lars Kristian Selbekk, vannområdeleder i Haldenvassdraget, viser til at Svenske studier viser at jo mer grøfta myr det er i et område, jo brunere blir vannet. Tetting av grøfta myrer kan derfor både bidra til renere og klarere vann, men også mindre flom. I hele landet ser vi en nedgang i vannkvalitet på grunn av endringer i mengden nedbør og klimaendringer. Gjennom tiltak i avløp og jordbruk har vi klart å holde denne utviklingen i sjakk i Haldenvassdraget enn så lenge, men vi har stort behov for å begynne arbeidet med å gjøre tiltak også i skogen. Restaurering av myr, spesielt i områder med lite treproduksjon, kan derfor være med å bli en buffer for fremtidig klimaendringer
Det tar lang tid å lage ei myr. Heldigvis trenger vi ikke lage Djupdalen på nytt. Vi må bare hjelpe myra med å bli myr igjen.
Djupdalen alene redder selvfølgelig ikke vannkvaliteten i Haldenvassdraget, men restaurering av myr er ett av mange små tiltak som til sammen kan gjøre en forskjell. For Kjelle blir området samtidig en god trenings- og læringsarena for elevene, der de kan følge et restaureringsprosjekt i praksis og se hvordan naturen reagerer over tid. Og Djupdalen skal være tilgjengelig for flere enn oss. Her kan nysgjerrige, fagfolk og andre grunneiere som tenker i samme baner komme ut, se hva som er gjort, følge utviklingen og kanskje hente med seg noen ideer hjem.
Bilder skal dokumentere naturens endringer?
Hvordan vil Djupdalen se ut om fem, ti eller tjue år? Det ønsker vi å finne ut av. Som en del av restaureringsprosjektet skal elevene på Kjelle følge utviklingen i landskapet gjennom systematisk fotografering.
Med på laget har vi fått Oskar Puschmann, landskapsgeograf og seniorrådgiver ved NIBIO. Han er særlig kjent for prosjektet «Tilbakeblikk», der han gjenskaper gamle landskapsfotografier ved å fotografere fra nøyaktig samme ståsted og vinkel. Slik synliggjør han hvordan landskapet har endret seg over tid.
I Djupdalen tar vi i bruk den samme metoden, kalt refotografering, men her skal vi følge endringene fremover i tid. Karoline Buvik-Pedersen, elev på vg3 naturbruk, har fått innføring i metoden av Puschmann og blir den første til å fotografere fra et fast punkt i området. I årene fremover skal nye elever vende tilbake til samme sted og gjenta fotograferingen.
Ved å sammenligne bildene over tid kan vi dokumentere hvordan vegetasjonen og landskapet utvikler seg etter hvert som myra restaureres. Dette blir både en del av undervisningen og et viktig verktøy for å formidle kunnskap om naturrestaurering. For bilder kan fortelle en historie som ord alene ikke klarer. Kanskje vil forskjellene være små de første årene, men etter hvert kan bildene gi oss et tydelig inntrykk av hva som faktisk skjer når vi hjelper myra med å bli myr igjen.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Haldenvassdraget vannområde, Aurskog-Høland kommune, Statsforvalteren, Akershus Fylke og Kjelle VGS
Last ned hele prosjektplanen her
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20(1).jpg)
.jpg)
.jpg)
.svg){kind=icon}
.svg){kind=icon}
